Om oss

Norsk Pasientforening hjelper pasienter som har problemer med helsevesenet. Vi tar i mot henvendelser fra alle. Vi får driftstilskudd over statsbudsjettet for å drive kontoret, og hjelpen vi gir er gratis. Kontoret består av tre pasientrådgivere, en kontormedarbeider og generalsekretær. 

Kontakt oss

Norsk pasientforening
Tlf: 22 00 74 00
(mandag til torsdag fra kl 10-15, fredag fra kl. 10-12)

E-post: post@pasient.no

Postadresse:
Postboks 376 Sentrum
0102 Oslo
Brosjyre for helsepersonell

Jeg blir krenket

Krenkelser skjer daglig i norsk helsevesen. Krenkelser kan ramme alle, men noen grupper av pasienter er spesielt utsatt. Helsevesenet mangler fungerende rutiner både for å avsløre og for å bli kvitt helsepersonell som krenker pasienter.

Norsk Pasientforening opplever at krenkelser i helevesenet ofte følger mønster. De som rammes tilhører ofte en av følgende grupper: Rusavhengige og pasienter som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR).  Mennesker med psykiske lidelser. Kvinner med plager og smerter det er vanskelig å finne årsaken til. Pasienter med minoritetsbakgrunn, spesielt de som har problemer med å gjøre seg forstått.

Listen over krenkelser pasienter utsettes for i norsk helsevesen er lang. De vanligste krenkelsene kan deles inn i fire typer.

Journalen forteller ikke min historie

Den første typen alvorlige krenkelser handler om de situasjonene der pasientens egen journal ikke forteller pasientens historie. Les mer om feil i journalen i vår artikkel: Jeg blir ikke hørt

Veldig mange pasienter opplever det som krenkende når journalen inneholder direkte feil, når viktig informasjon er utelatt, eller når det er lagt inn informasjon pasienten ikke kjenner igjen. Et ikke uvanlig eksempel på det siste er at pasienten har hatt smerter i mage, hode eller rygg i lang tid uten å få hjelp, og i journalen står det at pasienten er deprimert.

Ukjent helsepersonell snakker om min sykdom

Den andre typen alvorlige krenkelser handler om de situasjonene der pasienter opplever at helsepersonell de ikke kjenner, og som ikke har behandlet dem, snakker om dem og deres sykdom. Dette problemet skyldes dels at pasienters journaler mange steder er ganske fritt tilgjengelige, dels at sensitive pasientopplysninger slett ikke alltid behandles med respekt, og dels at helsepersonell bryter taushetsplikten.

Norsk Pasientforening møter pasienter som forteller hvor vondt det er at detaljer om deres sykdom er et samtaleemne, hvor støtende det er at private detaljer om deres familie- og jobbsituasjon blir snakket om av fremmede, og hvor nedverdigende og respektløst det oppleves at andre snakker seg imellom om forhold pasienten opplever som høyst personlig. Bekymring for å oppleve dette kan føre til at pasienter i mindre lokalsamfunn vegrer seg for å oppsøke helsetjenesten.

Jeg blir oversett og avvist

Den tredje typen alvorlige krenkelser handler om de situasjonene der pasienten blir oversett, avvist eller arrogant behandlet. Dette er av de aller vanskeligste krenkelsene å følge opp, fordi slik behandling sjelden setter spor i pasientens journal, og sjelden foregår når det er vitner til stede. Det er mange pasienter som forteller om slike opplevelser, og fellesnevneren i disse historiene er at det oppleves som mobbing.

Jeg blir psykologisert og karakterisert

Den fjerde typen alvorlige krenkelser handler om situasjonene der pasienter blir utsatt for velkjente hersketeknikker som går ut på å latterliggjøre eller redusere en annen person. Det er dessverre vanlig at pasienter som har store smerter og plager, men mangler diagnose, får både nærgående og insisterende spørsmål om de kanskje er deprimerte, er trette, har bekymringer, eller er lei seg av en eller annen årsak.  Dette rammer særlig kvinner.

Det er også mange pasienter som forteller hvordan de blir karakterisert, som alt fra aggressive og hysteriske til sytete og lite robuste. Veldig mange pasienter opplever dette som en stor ekstrabelastning i en sykdomssituasjon som allerede er preget av usikkerhet.

De aller vanskeligste situasjonene er der hvor det ikke kommer en reaksjon overfor den som har krenket pasienten, men hvor pasienten har fått traumer, søvnproblemer og angstsymptomer på grunn av krenkelsene.

Mange årsaker

Norsk Pasientforenings erfaring med å hjelpe pasienter som er blitt krenket, forteller oss at manglende kunnskap, manglende profesjonalitet og usikkerhet når det gjelder regelverk, ofte er årsaken til at pasienter blir krenket.

Det er også et problem at helsevesenet i liten grad har kontrollmekanismer som kan bidra til å unngå ansettelser av personer som har begått overgrep, som har stått for mobbing eller mangler de menneskelige egenskaper som er nødvendige for å ta vare på mennesker i en utsatt situasjon. Det er for liten oppfølgning av den menneskelige siden av pasientbehandlingen, og få eller ingen tester av helsepersonells egnethet. Det er også få rutiner og prosedyrer som sørger for at personer som har fått klager på grunn av krenkelser, får veiledning og opplæring, blir faset ut eller fratatt direkte kontakt med pasienter.

Hva kan gjøres?

Pasienter som opplever krenkelser, eller er redde for å bli krenket, kan beskytte seg ved å ta med seg en venn eller hjelper. Norsk Pasientforening råder i tillegg pasienter til å:

  • Skrive sin egen pasientdagbok
  • Klage til behandlerens leder, eller til behandlingsstedet
  • Bytte behandler. Det er full adgang til å bytte fastlege, det er fritt sykehusvalg, og det er også mulig å be om å få bytte spesialist

Problemet med krenkelser har en parallell til mobbing, og er tilsvarende vanskelig å få bukt med. Når det gjelder tiltak er det antagelig nødvendig å tenke nytt, med utgangspunkt i at krenkende oppførsel bør få konsekvenser for de som opptrer støtende overfor pasienter. Profesjonelle pasienttilfredshetsundersøkelser kan være et sted å starte.

 

Artikler tilhørende emnet

Vanlige spørsmål

Vanlige problemer

Dine rettigheter