Om oss

Norsk Pasientforening hjelper pasienter som har problemer med helsevesenet. Vi tar i mot henvendelser fra alle. Vi får driftstilskudd over statsbudsjettet for å drive kontoret, og hjelpen vi gir er gratis. Kontoret består av tre pasientrådgivere, en kontormedarbeider og generalsekretær. 

Kontakt oss

Norsk pasientforening
Tlf: 22 00 74 00
(mandag til torsdag fra kl 10-15, fredag fra kl. 10-12)

E-post: post@pasient.no

Postadresse:
Postboks 376 Sentrum
0102 Oslo
Brosjyre for helsepersonell

Jeg venter...

Venting på undersøkelser. Venting på prøvesvar. Venting på innkallelse til enda en ny spesialist. Venting på behandling. Venting på operasjon. Venting på brev om hva som skjer. Dette er den usikre hverdagen for altfor mange pasienter.

Venting er ofte en ekstra belastning i tillegg til plager, smerter og sykdom. Venting skaper usikkerhet og avmakt, venting gjør det vanskelig å planlegge, og venting kan føre til at mennesker setter hele livet sitt på hold. Noen blir alvorlig syke av ventingen, og noe dør fordi de ikke får diagnose eller behandling i tide.

Pasienter som venter på svar eller innkallelse er i en situasjon de har liten eller ingen kontroll over. Det er ikke uvanlig at nettopp kontrollbehovet øker når mennesker er syke, fordi fremtiden blir usikker, og fordi sykdommen rykker dem ut av vanlige rutiner og aktiviteter. Norsk Pasientforening hører mange historier om hvor ødeleggende det er å miste kontroll i en situasjon hvor det enkelte mennesket faktisk trenger større kontroll enn de gjør i den vanlige hverdagen.

Venting hele veien

Pasienter risikerer å vente langs hele veien gjennom helsevesenet; før, under og etter behandling. Den vanligste ventesituasjonen er at pasienter venter på innkallelse, undersøkelse og svar når de er blitt henvist til en spesialist. Enkelte pasienter venter for lenge, fordi de er falt ut av systemet, men ikke har forstått at deres skjemaer er feilsendt eller glemt.

Pasienter med uklare eller manglende diagnoser se artikkel Jeg vet ikke hva som feiler meg), og pasienter med kroniske plager og smerter se artikkel: Jeg har kroniske plager og smerter) er verst stilt: De risikerer å gjennomleve den samme usikre ventetiden mange ganger, fordi de blir sendt fra den ene spesialisten til den andre for å få avklaring.

Pasienter på vandring

En historie som går igjen når mennesker kommer til Norsk Pasientforening med sine problemer, er nettopp historien om vandringen fra spesialist til spesialist. Denne vandringen tar stort sett tre måneder hver gang.

Først går pasienten til sin fastlege, som skriver en henvisning. Deretter venter pasienten på innkallelse til spesialist. Så venter pasienten på undersøkelse. Deretter venter pasienten på svar. Pasienter som ikke får svar, må tilbake til fastlegen for ny henvisning, ny venting på innkallelse til spesialist, ny venting på undersøkelse, og ny venting på svar. Dette kan gjenta seg mange ganger.

For pasienter på vandring fra spesialist til spesialist er det ikke uvanlig at tidsfristen nullstilles etter hvert spesialistbesøk, det vil i praksis si at hvert behandlingssted starter klokka på nytt. I følge Pasientrettighetsloven har pasienter rett til nødvendig helsehjelp, men det fremgår ikke klart og tydelig av loven at pasienter har rett til å få nødvendige undersøkelser som en prosess, der undersøkelsene ligger nær hverandre i tid.

Legene i sentrum

Det kan være helt nødvendig å oppsøke flere ulike spesialister for å få stilt en diagnose. Problemet er at helsevesenet ikke er organisert slik at pasienten får en mest mulig fullstendig sjekk i løpet av ett besøk på et behandlingssted. Pasienten går ofte fra kø til kø.

I stedet for at det legges en plan for raskest mulig avklaring av hva som feiler hver enkelt pasient, er hele systemet basert på at det er en kø for hver spesialist og hver undersøkelse. Dette er en av de grunnleggende svakhetene ved organiseringen av helsevesenet, og den rammer spesielt de pasientene som har problemer med å få diagnose, og pasienter med kroniske plager og smerter.

Køene foran hver spesialists kontordør er ikke den eneste årsaken til at pasienter venter. De viktigste grunnene til venting er kapasitetsproblemer, at det er vanskelig å få tak i behandlingstedet for å si fra at avtalen ikke passer slik at mange ikke møter opp, generelt svake rutiner som gir risiko for at pasienter blir henvist til feil sted, at post blir feilsendt, for at post blir forlagt og for at ingen tar ansvar for den enkelte pasient.

Hva kan gjøres?

Pasienten selv kan og bør føre dagbok både over plager og smerter, og datoer for kontakt med helsevesenet. Alle telefoner, alle legebesøk og alle henvisninger. Pasienter bør i tillegg samle alle dokumenter, alle brev, alle henvisninger, alle svar. Pasienter som er for syke eller for satt ut til å gjøre denne jobben selv, bør søke hjelp. Det er også viktig at pasienter spør til de får svar på tidsrammer og tidsfrister, og følger opp med telefon eller brev hvis det tar for lang tid.

Helsevesenet kan endre situasjonen for mange pasienter ved et stort grep: De kan organisere både utredning og behandling med utgangspunkt i pasienten, slik at hver pasient kan gå fra en spesialist til en annen, uten å gå veien om fastlegen, og uten å stå i kø for hver gang. Slike undersøkelses- og behandlingsplaner kan lages med utgangspunkt i pasientens symptomer.

 

Artikler tilhørende emnet

Vanlige spørsmål

Vanlige problemer

Dine rettigheter